Bokmålsordboka
utskifting, utskiftning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utskifting | utskiftingen | utskiftinger | utskiftingene |
| en utskiftning | utskiftningen | utskiftninger | utskiftningene | |
| hunkjønn | ei/en utskifting | utskiftinga | utskiftinger | utskiftingene |
| ei/en utskiftning | utskiftninga | utskiftninger | utskiftningene | |
Betydning og bruk
- det å skifte(s) ut
- tidligere: jordskifte